The End

Vel hjemme i sofaen med minusgrader og snødekt julelandskap ute skrives siste blogginlegg. Det skal være sagt først som sist; det var sinnsykt godt å komme hjem uansett hvor utrolig flott turen har vært. Vi har vel aldri verdsatt frisk norsk luft så mye som vi nå gjør etter et lengre opphold i Delhi.

Tilbake fra Varanasi tok vi en dagstur til Agra for å se sagnomsuste Taj Mahal, noe Kristin hadde gleda seg veldig lenge til. Forventningene var skyhøye, og tidenes største kjærligheterklæring til en kvinne skuffet ikke. Et ubetinga must i India. Bilturen dit var opplevelsesrik da den er kjent som den mest trafikkfarlige veien i India, men vi hadde en trygg sjåfør som loset oss sikkert fram. Godt var det da vi så tre store ulykker på veien som hadde skjedd i løpet av natten. Vi ville egentlig kjøre fra Delhi til Agra på natta for å få se Taj Mahal i soloppgangen, men taxiselskapet blånektet pga sikkerhet,- og vi var rimelig takknemlig for det da vi så nattens resultater.

Vel tilbake i Delhi landet vi nok en gang hos Dipti og Vasanth som virkelig har vært til stor hjelp. Trafikkbildet i Delhi har jo også sin "sjarm" og vi var rimelig glad for å slippe å kjøre selv. Vi blei tidligere stressa i den gamle bomstasjonen på Alnabru fordi det var så mange filer, men i Delhi er det 16 bomstasjoner i hver retning..Etterhvert flyttet vi fra Dipti og Vasanth og inn til Karol Bagh, ikke langt fra gamle Delhi. Vi blei godt kjent med metroen, og den viste seg å være en fantastisk løsning til tross for rykter om at det var farlig å bruke den. Vil allikevel ikke anbefale en tur der veldig seint på kvelden, men på dagtid var det uproblematisk. I gamlebyen ble severdigheter som Jama Masjid og Red Fort unnagjort før det bar på de ekta basarene. Her må en være observant og holde godt på trusa, ellers risikerer en å gå hjem uten. Alikevel kom vi hjem med alle eiendeler i behold og pustet lettet ut. Høydepunktet var restaurantbesøk anbefalt av våre indiske venner. Inn i en avstikker i ei bakgate bak moskeen i gamlebyen finnes legendariske "Karim's" som sies å ha mogulenes sjefskokks gamle oppskrifter. Vi hadde blitt fortalt at vi måtte bestille "raan",og det viste seg å være et helt gjeitebein. IS-ledd til tær, komplett med alle anatomiske landemerker intakt. Noe av det beste vi har spist, men en noe morbid opplevelse hvor en kombinerer gamle disskesjonsferdigheter med matglede. Vi trudde vi hadde bestilt det "sprekeste" på menyen bare for å lære at stjerneretten var grilla geit (som i ei hel geit). Ikke nok med det, den var stappa med kylling.Og inni kyllingen var det fisk. Du tror det var alt? Neida, inni fisken var det masse egg. Vi vil tru det er verdens mest maskuline rett, og at den del av gutta fra Nevro kunne kost seg lenge på "Karim's".

Resten av tida gikk med til shopping på Connaught Place, og den siste turistkrampe med besøk av de viktigste attraksjonene i Delhi. Vi blei positivt overraska over Delhi, vi forventet på mange måter det verste. Ingen tvil om at det er hektisk og veldig forurenset der,- blakkede linser etter få dagers bruk er ikke hverdagskost - men med Dipti og Vasanths veiledning fant vi også mange perler på vår vei.

Så kom dagen for hjemreise, og vi gledet oss fælt begge to. Det begynte som det måtte med forsinkelser inn til London, og etter mange timer med organisering og bytte av flyselskap for å komme seg hjem som planlagt innså vi nederlaget og tok inn på hotell i London. Terminal 5 Heathrow bør for enhver pris unngåes, og British Airways var fullstendig underbemannet og greide på ingen måte å informere de mange ventende. Det satt folk i milelange køre,og de satt i ordets rette forstand - flere av dem hadde funnet seg klappstol. Vi snakket med ei norsk jente som hadde kommet fra oslo og skulle til Uganda. Hun satt i kø på syvende timen, hadde ikke fått verken vått eller tørt, bagasjen var vekk og estimert avreisedato var satt til 27.12 (ti dager fram i tid!!). Vi var griseheldig, og fikk tak i en vennligsinnet sjel fra Bristish Airways som hjalp oss og to andre vi hadde truffet på vår vei ,- og vi fikk fire timers søvn på hotellrom før neste fly til Oslo gikk.

Vel hjemme var det utrolig godt å se kjente og kjære igjen, og etter 4 mnd på hotell er et hjem en vanvittig god følelse. Dessverre rakk vi akkurat ikke en begravelse vi så gjerne skulle vært i, men mange tanker blei sendt fra London til Hønefoss den dagen.

GOD JUL OG GODT NYTTÅR ALLE SAMMEN!!