Golden City: Jaisalmer

Hovedattraksjonen i Jaisalmer er å komme seg ut i ørkenen på kamelryggen, og selv om fortet er flott har resten av den lille byen svært lite å by på. Derfor dro vi også ut i ørkenen, og med oss hadde vi to New Zealendere ved navn Jackie og James samt Andrea fra Italia. Heldigvis var alle tre veldig hyggelige og enkle å forholde seg til, så alt lå til rette for en fin tur. Vi planla to dager og en natt i Thar ørkenen, og det var fantastisk!

Vi fikk hver vår kamel, og det bar av sted. Kameler er snåle dyr, og de har definitivt et velutviklet tarmsystem. Så selv om det var idyllisk med lyden av kamelbjeller, ble den ofte avbrutt av obskøne lyder fra kamelenes bakdeler. Etter hvert adapterte vi greit til både lyd og lukt, og vi fikk se en rekke andre dyr på vår vei. Ørkenen var fylt med kuer, geiter, hjort, mus og en rekke ulike fugler.

Høydepunktet var definitivt når vi kom fram til de ekte sanddynene, og vi skulle camp for kvelden. Solnedgangen var flott, og kamelgutta vår fyra opp bål og lagde mat. En av dem slang seg på kamelryggen og henta øl til oss som var tørste og beadie til de røykesugne. Etter maten blei kamelgutta snakkesalig, og den ene historien kom etter den andre. De lurte fælt på hvorfor vi giftet oss så seint, og mente at det helt klart var bedre enn deres ordning. Her på landsbygda bestemmer foreldrene selvfølgelig hvem en skal gifte seg med, og avgjørelsen taes ofte når barna er 10-12 år gamle. Framtidig partner finnes gjerne i en landsby langt unna, så man umulig kan se vedkommende før bryllupsnatta. De gifter seg når de er 17-18 år, og det er ikke alltid like suksessfylt. Daniel, en av gutta, fortale om kameraten sin: ” Our life no good. My friend got married ten days ago, and his wife look like desert goat – black as hell! And she has lips like camel. No good, how to make children when she SOO ugly?! I know chili give power 24 hour, but she too ugly I tell you..”

Daniel var en pratesalig kar med 15 års erfaring som kamelmann, og han har sett alle slags turister i ørkenen. Han var oppgitt over israelerne, som rømte fra millitæret og bare var rusa i India: ” No possible camelride, only want to sit down and smoke. They get bad stomach from smoke, they shit down my desert and use too much toilet paper” Han lo av japanerne som tisset, sov og fotograferte samtidig. En gang hadde han hatt med en single kvinne i ørkenen og hun hadde visste ” one big screw loose in head”. På natta hadde hun vandret av gårde, og han våknet tilfeldigvis og så at hun var gått av sted. Han hadde leitet lenge, og til slutt funnet henne langt unna campingplassen. Han kjeftet og sa at hun måtte være forsiktig, for ” if something happen to tourist woman in desert, I die”. Natta etter skjedde det samme, og han visste sin arme råd: ” I just do as I do with camel, I learn at Camel College: tie hand to feet, feet to tree. I say: don’t pee in my blanket, pee outside blanket – then we friend again”. Ikke kunne han skrive eller lese, men engelsk hadde han lært i turistindustrien, eller som han sa selv ” I go to Camel College, but no knowledge!”.

Nå er vi i Jodhpur, også kalt ”The Blue City”. Flott fort og roligere omgivelser har definitivt falt i smak.. Neste stopp er Udaipur.

Kos dere hjemme, det var rart å tilbringe første søndag i advent på kamelryggen – men vi overlever det..=)