Sinnsyke Varanasi

Nå er vi vel ”hjemme” i Delhi etter noen dager i Varanasi. Dette sies å være en av verdens eldste byer, og er hinduenes helligste sted. Elven Ganges renner forbi, og rundt denne yrer et liv vi aldri har sett maken til. Skal man tru på hygieneteorien er det bare å ta med sine små hit og dyppe dem i elven – de vil aldri bli en del av den atopiske marsjen. Mange tanker blei sendt til unge, lovende Marianne Johnsen i løpet av oppholdet, du ville ikke trudd det om du så det med egne øyne. Og hvis Bjørn Lyngen ønsker et nytt arbeidsmedisinsk prosjekt kan vi love høyere amioniakkonsentrasjon ved Ganges enn i ethvert grisefjøs i Midt-Norge.

Vi bodde i et lite gjestehus rett ved elvebredden som het Ram Bhawan. Dette gjestehuset er en del av Kautilya Society (www.kautilyasociety.com) som er et slags filosofisk og antropologisk samfunn. Dette førte til at våre naboer var noget spesielle, og det var en del Hare Krishna synging a cappella der en periode. I forbindelse med det, og slik at dere skal få et lite innsyn i hvordan en del vestlige er her i India vil vi legge ved en liten sangtekst sendt oss fra den tidligere nevnte herr Lyngen. Dette er visst henta fra ”Blokkfløyta”, en sang av et band som heter Rex Rudi:

Jeg ble lettere forstyrra blant røkelse og myrra
orientalske ting og tang og yin og yang
ja det var bhakti shakti shakra shiva mantra aura Garbo diva
mixet og servert på en gang
hun serverte tørket frukt som klebet seg til tenna
jeg så at håret hennes var tjukt av lag på lag med henna
hun hadde et halssmykke av Buddha i ekte imitert jade
og gamle oppned blomster foran speilet utpå badet
rundt omkring lå det urter sydd inn i poser av tøy
mot fukt, lukt, utukt og sjelelig støy
eller bare for å få meg høy, sånn på gøy
og i vinduskarmaen ble jeg presentert
for hennes mor og far, en onkel og to tanter
reinkarnert som potteplanter
og utenfor stod hennes personlige guru
som furu
og overalt var det skulpturer av muterte elefanter
med menneskearmer pekende til alle kanter
og flagrende gevanter og diamanter
og shiva-skjerf, -sokker, -luer og shiva-vanter
og det kommer kanskje ikke som noen overraskelse
når jeg forteller at yndlingsfilmen hennes var Bahai-sommer ... 4
og jeg fikk også vite at dama var svært svak for Kurt Cobain fordi hun hadde
hørt at mannen hadde spilt i Nirvana.


For de vestlige i Varanasi er sykt rare, de er enten høye på noe lokalt snadder (som en blir tilbudt overalt) eller psykotisk fra naturens side. Vi satt en god stund bare og kikket på folk som vandret forbi, og det var som en tur tilbake på Østmarka. Sadhuer er hellige menn, og de kler seg nokså spesielt med dreads, hvit kroppsmaling og til tider fargerik ansiktsmaling. Det kryr av dem i Varanasi, og det sies at det skal være mange turister som ønsker å komme hit for å røyke med en sadhu langs Ganges’ bredder. Sadhuene driver til tider sang og danseframføring nokså spontant, og det så til tider ut som en blanding av yoga og fugledansen. Alt er foreviget på video.

Men gjestehuset viste seg å være en juvel, med kjempebeliggenhet, superservice, inkludert mat, flotte rom og alt en kunne ønske til en latterlig lav pris. Takk til Dr.Kiran i Pondicherry som fikset dette. Vi var rimelig skeptiske en stund da vi blei guidet inn i gamlebyen, og veiene blei bare smalere og mer skitne jo nærmere vi kom – men dette er virkelig et av de beste stedene vi har bodd i India.

Det store er jo å bli kremert ved Ganges, og det var mange begravelsesfølger langs elven. En del mennesker (og kyr) er ansett for å være rene slik at de slipper kremasjonen, dette kan for eksempel være barn under 12 år og gravide kvinner. De dumpes direkte i Ganges med en tung stein rundt seg. Alt dette skjer side om side med det daglige liv, folk pusser tenna i Ganges mens naboen dumpes i det evige dyp bare 50 meter unna. Man vasker sine klær, sin vannbøffel og drikker vannet som inneholder 1,5 millioner e.coli bakterier per 100 ml. Grensen for å få lov til å bade i vann er vanligvis 500 e.coli per 100 ml. På 7 km elvebredd har de 80 ghater (badetrapper) og 30 store kloakkrør som spyr ut byens ekskrementer. 60.000 mennesker bader i snitt her hver eneste dag. De sverger på at de aldri er syke, og vi klør oss forbauset i hodet: er det virkelig mulig?! Man får lyst til å årelate hele gjengen og sende inn en god dose blodkulturer. Vi tok en soloppgangstur på elva med robåt, og det er alle salgs morgenritualer å se mens sola står opp. Veldig fascinerende, og anbefales absolutt.

Hygiene er uansett ikke hva vi er vant til, første gang vi har gått rett på voksne menn som sitter og bæsjer på fortauet hvor du går. Helt uanfektet.

Ikke unaturlig føler en seg litt skitten selv, og uansett hvor mye en vasker beina så skal det sverges til et laaaaaangt grønnsåpebad når en kommer hjem. Våre kjære sandaler har virkelig stått oss bi India rundt, og i medisinsk term må de nå regnes som særdeles rikt dyrkningsmedium. Da Ganges skal kunne rengjøre absolutt alt tok vi en siste seremoni med våre lojale fotsoldater i dag morges, før de ble etterlatt til en uviss skjebne i den hellige by.

I morgen blir det Taj Mahal, så blir det en natt til hos Dipti & Vasanth før de siste dagene tilbringes i Old Delhi. Vi teller ned dagene til hjemreise, og gleder oss til å se dere igjen.