”Norway: the single sandwich country” and Indias svar på Trond Sand.

Dagene går, og det dukker stadig opp spennende pasienter med eksotiske diagnoser som tuberkuløs meningitt, malaria, akutt transversal myelitt, mulig Wilson osv. Men forleden blei vi beordret til 4 dager på nevrofysiologi-lab, og da gikk gardina litt ned for frøkna… For; er det mulig å få det kjedeligere?! Alexander spør og forstår, og endelig er det Kristin som tar på seg glassøynene.. Alexander litt oppgitt over at hun relaterer alt til ortopedi, og hvis ikke det kan gjøres er det ikke SÅ interessant likevel..=)Vel, det endte heldigvis bare med et par formiddager – og godt var det! Men det festlige i denne sammenhengen var jo legen på åstedet, som var Trond Sands rake motsetning. En litt hyper og smørblid inder som likte å ta alt basalt, og gjerne repetere en 3-4 ganger der han satt bak de tjukke brilleglassene…

Basalkunnskap er tydeligvis inn her nede, og vi har til og med vært i kjelleren hos patologen og sett på filiaris, scolex og en hel haug med ekle ormer. Ja, da tenkte vi på frøken Sletten som så ivrig i eksamensperioden kunne alle detaljer om både piskeorm og hakeorm=)

Norge er visst ”the single sandwich country” i følge en dermatolog på huset, det er det eneste hu visste om Norge. En grei variasjon fra spørsmål om isbjørner i gatene osv…=) Allikevel må det sies at indiske leger kan mye om Norge, de referer til Armauer Hansen og vikingenes invasjon på fremmed jord. Vi er levende eksempler på ”single sandwich” da vi fortsatt har matpakka på slep, advarsel om langvarig Metronidazole-bruk hvis vi spiste på sykehuskantina sa vel sitt.. Sykehusdagene er alt fra veldig spennende til preget av mye venting. Uansett hvor hyggelige de er, så tar ting ufattelig tid. Du må nærmest ha et papir med underskrift fra en overlege for å ”pudre nesen”.

De er ekstremt high-tec på ene siden (eksempel: de stempler inn og ut med fingeravtrykk på en skjerm), men utrolig gammeldags på den andre (journal er en en haug med håndskrevne papirer hvor både den ene og andre sida mangler). Ingen ispørresetter legens vurderinger, pasienten er totalt underlegen. I dag hadde vi en mann som ville kysse AP Singhs føtter fordi han ga han diagnosen polynevropati uten noen slags behandlingsmulighet. Karaktersetting på medisinstudentene virker helt tilfeldig, han spør stadig turnuslegen hvem de er og om de kan det de skal..=) På morgenmøtet får ass.legene gjennomgå skikkelig, en og en på tavla og ofte fullt kryssforhør. I går fikk en beskjed om å heller bli homeopat da han var så tydelig inkompetent. Turnuslegene jobber døgnet rund, bor på sykehuset og får, hvis de er heldig (gjelder absolutt ikke alle), ca 50 dollar/mnd.

Ellers da..? Vi har det bra, nytt bosted faller i smak – og det bor flere hyggelige folk her. Det blir dessverre mye sykehus i uka, men til helga skal vi besøke Auroville og se på denne alternative nasjonalitetsløse bygda vi egentlig skulle bo i.