The Thar Desert: here we come!

Etter noen sightseeingdager i Jaipur satt vi oss paa flyet til Jodhpur, for aa ta bussen til Jaisalmer. Jaisalmer er en liten oerkenby kjent for et fort og sine kamelsafarier. Vi hadde booket rom paa "Artist Hotel", eid av oesterrikiske Halmut - og vi gledet oss til apfelstrudel paa takterrassen.

Men foer vi kom saa langt skulle vi ta buss som sagt, og det er i grunn en historie som boer taes muntlig - men skitt la gaa. Foran oss ventet 4,5 time paa sandete veier, og selv om bussholdeplassen stinket urin og svette saa det ganske greit ut. Der vi i Norge har bagasjen ("hattehyllen"), viste det seg at det i India sitter folk (ja, til og med hele familier). Naar det naermet seg avgang blei det ca tre mennesker i bredden i midtgangen, og baade eldgamle og purunge maatte pent staa. Noen billeter var dobeltbooket, og vi var veldig fornoeyd at vi slapp aa krangle om de to setene vi hadde faatt utdelt fra billettskranken.

Ti minutter etter avgang fikk jenta i setet foran Kristin bilsyken, og hu hang som et slips ut av vinduet og toemte ventrikkelen hele veien til Jaisalmer. Ingen omtanke aa spore fra de andre passasjerene, dette var tydelige hverdagslig. Da mannen bak oss begynte aa rape hoeylytt var Alexander nervoes for for hva som evt. kunne komme til aa fylle skjortekraven bakfra. Det virker som inderne er saa vant til aa vaere tett-i-tett at litt folk ikke staar i veien for aa toemme tarmene for luft osv i offentligheten.

Men fram kom vi, og hele var vi - om enn litt smaatt sjokkert over opplegget...

Vi har hatt to dager i Jaisalmer, og det har vaert enda mer sightseeing paa menyen. Innenfor fortets murer er det fascinerende smaa gater, og det foeles til tider som aa befinne seg i "1001 natt" (hvis man greier aa manoevrere unna de verste kurukene og de mest aggressive selgerne). I dag brukte vi 2 timer og 15 minutter paa aa faa tak i togbillett tilbake til Jodhpur, bak skranken sto en arbeidssky inder som benyttet foelgende touchmetode paa sin data: en arm paa ryggen og en pekefinger paa tastaturet. Da vi endelig naermet oss luken var det selvfoelgelig lunsj, og alle de tre andre mennene som satt arbeidsloese bak skranken slo seg paa magen og lo hoeyt. Da savnet Kristin NSBs effektivitet, noe hun aldri trudde at hun skulle gjoere i hele sitt liv..

I morgen drar vi ut i oerkenen paa kamelsafari. Da blir det jeep, saa kamel og deretter 1 natt under aapen himmel. Solnedgangen skal vaere fantastisk, saa faar vi haape at kamelene vaare er late og veloppdratte - saa vi kommer tilbake i et stykke.

Kos dere hjemme, som dere skjoenner paa ovenstaaende beskrivelser saa skal det bli godt aa komme hjem den 18. desember selv om vi har det bra her nede.