Nå er det lenge siden sist vi skreiv på bloggen, og det er vel rett og slett fordi hverdagene har kommet til oss her også. Det begynner vel å bli på tide å flytte litt på seg, observatørrollen er snart utbrukt og det meste er sett i Pondy. Men noen småting er det likevel litt å fortelle om…
Buss. Collegebussen er for tida ekstremt overfylt, og ingen vet selvfølgelig hvorfor.. Det sylskarpe geografiske skillet mellom kvinner og menn inne i bussen må allikevel ikke brytes. Da overvekten av kvinner er nokså markant begynner det hele å bli litt komisk. Kvinner går inn den fremste inngangen og disponerer litt i overkant av halve arealet inne i bussen (den fremste delen). Menn benytter bakre inngangen, og de hersker over bakerste tropp. Her om dagen var det så fullt foran at det hang ei gammel dame med grått hår ut av inngangen foran, og bak blant gutta var det god plass. Kristin tok sjansen på å gå inn bak og gå framover mot damearealet. Dette falt ikke i god jord, og gutta blei veldig stressa over dette regelbruddet. Vanligvis står Kristin sild i tønne med damene, forleden blei det telt seks indiske kvinnekropper i kontakt med en norsk kvinnekropp samtidig. DA er det trangt (og da er nordmannen noe større enn inderen)! I gutteavdelingen har Kristin reine ballsalen, da ingen vil komme fysisk borti. Denne segregeringen er helt snål, og man har absolutt ikke venner av motsatt kjønn. Som Dr. Singh sier: ”It isn’t strange that Indian boys act like monkeys around women, they really don’t know what to do”. Forleden leste vi et harmdirrende avisinnlegg fra en kvinne som var indignert over mangelen på egne kvinnekøer på offentlige kontor, det hadde det vitterlig vært i gode, gamle dager... Sitat: ” So, women have to face the same hardship and ordeals that they face while travelling in a public bus or in a share auto. The office heads should initiate necessary steps in this regard!”
Bart er ”power”! Alexanders leppebehåring vokser vilt og frodig, til Kristins fortvilelse og indiske menns begeistring. I dag fikk vi en liten forklaring på den enorme barteforekomsten her nede. I følge Dr. Kiran er det kultur, og da han fjernet sin bart for noen år siden kunne han fortelle at flere av hans nærmeste blei svært skuffet og opprørt. ”They said I had lost the power in my face!” Alexander blei derfor sterkt oppfordret til å la herligheten gro, og før han fjernet den måtte han farge den svart, ”to add power”, og ta bilde av det hele. Man måtte jo minnes dette maskuline øyeblikk i ens liv…
Baby. Vi er nå på barneavdelinga, og selv om dagene blir seige i ny og ne ser vi jo interessante ting her også. Morgenvisitt på nyfødtintensiven har vel vært det mest lærerike så langt. Det er mye reumatisk feber med karditt og videre utviking til reumatisk hjertesykdom her. Rart å se 11 åringer med fulminant hjertesvikt og all verdens bilyder. I dag så vi også vår første Sydenhams chorea. Når vi først er inne på temaet ”baby” bør det nevnes en annen (faktisk bitteliten) artikkel som sto i ”The Hindu” her om dagen. Overskrift: ” Miraculous escape for baby born in train toilet”. Utdrag fra artikkel: ”Bhola Roy, his wife Rinku Roy and their son were travelling on the Tatanagar-Chhapra express. Around 11 p.m. Ms. Roy stepped into the toilet where she suddenly went into labour. The child was delivered in the toilet (HÆÆ?!), but fell through the outlet onto the tracks. Ms. Roy immediatly jumped off the moving train even before her husband or the co-passengers could pull the alarm chain.”. Alt gikk bra med mor og barn, men dette hadde kanskje vært forsidestoff i Norge eller..?
Bryllup er big deal i India. Som dere sikkert skjønner har det blitt en god del avislesing i det siste, og ”The Matrimonial Classifieds” er fantastisk lesning!! Her utlyses ønske om både brud og brudgom, men sjelden av den aktuelle giftepartner selv. Foreldre, tanter og onkler søker en bedre halvdel til sin pode eller lille-frøken. Eksempler: ” Wanted Tamil Muslim Bride. Very affluent parent owing international business establishments seek alliance for their son from very fair, slim and beautiful bride” eller ”Born-again Christian with Godly character seeks proffesionally bride”. Ofte står høyde, vekt, månedsinntekt og utdanningsnivå i annonsen, og det er side på side med kontaktannonser. En av de ansatte på sykehuset kom i dag med bryllupsinvitasjon til Dr. Kiran, og han var stolt som en hane. Da Kiran spurte hvem han giftet seg med, smilte han fra øre til øre og sa ”Hun har master i matte!!”
Balai Lama neste stopp? Innimellom aviser, Bollywoodfilmer og indisk popmusikk på PCen driver vi og planlegger videre reisevei. Dr. Kiran har kontakter overalt, blant annet i Varanasi og Dharamsala (McLeod Ganj). Planen er å fly videre for et par dager ved Ganges i den hellige by, og så snu nesa mot Himalaya. Han har en doktorkamerat i Dharamsala som viser seg å være Dalai Lamas private lege, og han er sjef på et bittelite sykehus som heter Tibetan Delek Hospital. Kun 45 senger, hovedsakelig tuberkulosepasienter, fødsler og pediatri. Drives kun på grunnlag av donasjoner og frivillig arbeid. Vi håper å få til 2 uker der i november, men ingenting er avtalt enda. Vi krysser fingrene! For de av dere som trudde vi var både nyforlova og smelt på tjukka kan vi peke lang nese, det lar nok fortsatt vente på seg en stund..;) Kos dere hjemme, vi snakkes! Og GOD TUR til New Zealand- Australia- Canada gjengen, gleder oss til å lese bloggen deres! Og ”Happy Diwali” forresten, her bryter den indiske storfestivalen løs (the festival of lights) til helga!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Nå skulle jeg ønske jeg var i india! Happy diwali høres så koselig ut!! :)
SvarSlettSkal dere flytte på dere? Hva skjer videre da..
SvarSlettFlott blogg, takk for info:)
Susanne:Diwali var moro det, selv om det feires mye me ri nord enn her i sør..
SvarSlettThomas: ja, vi må jo se litt mer av India! Planen er å få med seg Varanasi, så blir det to uke rpå et sykehus i Himalaya. Nærmere bestemt Dharamsala, bygda hvor den tibetanske regjering lever i eksil. Vår "sjef" er visstnok Dalai Lamas personlige lege, så jeg kommer nok til å være litt nervøs når jeg sjekker pasientene på venteværelset...;)2-3 uker der.Foreløpig løse planer om videre reise, men håpet er Rajasthan 2-3 uker (Jaisalmer, Jodhpur, Jaipur ++, litt ørken og slott), Agra med Taj Mahal 1 døgn, Dehli 3-4 dager, så hjem...Og da kommer jeg til deg den 19.12 og skal lage rabalder og fyll!!:)